Per II

PER, DU LYVER. JA. 2

MØTE MED BØYGEN. FORESTILLING MED 7 BILER I EN GARASJE. SALG.
Teatergarasjen, Bergen, 06.05.93.

Jeg er ung og ømskinnet. Selv om jeg vet at jeg bare skal være her en kort stund, kan jeg ikke la være å foreta en og annen forandring, et triks jeg bruker for å finne meg til rette i uvante omgivelser.

- Hva aksepterer jeg?

- Den litterære geometris hellige linjal og kompass.

- Men å utvide min underkastelse til også å gjelde rommets målestokk?

- Nei. Jeg nekter å måle menneskets vekt og lengde i form avdets kropp. Heller telle år.

drypp-drypp

pling

ko-ko

plask

mmm

klukk, klukk

pip pip pip

- Visste du at giraffen utviklet seg fra å være en liten, hornkledt og hjortelignende skapning til å bli verdens høyeste dyr i løpet av bare 35 millioner år?

- Nei.

- Den bruker hodet som våpen.

- Jaså.

- Hodet slenges med stor kraft mot motstanderens kroppsside.

- Mmm. Hodet.

- Den blir vanligvis ikke skadet av det, men en gang dengte en giraff til motparten så han ble liggende besvimt i en time.

- Oj.

I den allminnelige bevissthets begrepslig mest tvilsomme og uartikulerte sinnsbevegelse er sporet av sakens egen negativitet, som bestemmelsen av gjenstanden ikke kan løpe fra, skjult side om side med løgnen. Hva har vel ikke jeg veid og målt? Første gang jeg anvendte en lydmåler, undersøkte jeg en middelstor Hb.

Jeg kan forsikre at jeg aldri har sett noe så skremmende. Jeg tilkallte min venn for at han skulle få se den. En vanlig enkel fiss veide 93 kg. Den kom fra en stor og fet tenor som jeg også passet på å veie.

- Jeg har lyst til å begynne beskjedent; ingenting fins. Hva skal vi med biler?

- Om noe finns, vil jeg ikke vite om det.

- Hvis du ikke vet om det, kan du ikke si det.

Jeg favoriserer de meldingene som bryter minst med den oppfatning jeg har fra før eller direkte støtter dem. Jeg liker ikke å skifte mening.

Ræva synes å være dømttil å leve uten å få oppmerksomhet, som subbedassen blant legemsdelene. Den er familiens virkelige idiot. Dog ville det være merkelig, hvis ikke dette kroppens sorte får hadde sin egen mening om alt.

Jeg vil bli pave, general, hærfører, senator, keiser, redaktør, partisjef, kringkastingssjef, ikke bilselger. Du må bli mann eller prest eller fotballspiller.

Jeg vil be Alexander den store flytte eg fra solen, klø seg i nesa, prompe og onanere på Torgalmenningen.

- Jeg må skaffe noen fler penger.

- Hvor mye trenger du?

- En hundrings i dag, en hundrings i morgen. Kan ikke dra uten penger, vet du. Mye folk her i dag.

- Ja, det er ikke så verst.

Fungerer bilen i et godt samfunn og i tilfelle: hvorfor og hvordan? Slike spørsmål kaller vi legitimeringsspørsmål. Da kan jo yrket som skuespiller sidestilles med yrket som bruktbilselger; velaktet, velavlønnet, trygt og interessant. Ikke sant?

Nok om det.

Her er sju biler til salgs.

Om vi tar ut magneten fra båndspilleren slutter den å virke. Da har vi noe å snakke om - det kaller vi en samtale. Noen ganger kan vi ikke snakke om konkrete objekter, da snakker vi om ikke-materielle objekter, men når vi virkelig snakker blir det også materiellt. På den annen side er det en annen måte å snakke om disse tingene, og vi forstår bare ikke hva folk snaker om. Vi liker også fotballtilhengere fordi vi vet hva de snakker om. Slik kan vi slappe av. Vi kan ikke returnere en fotball og snakke til vår medspiller, vi har ikke den fysiske styrken til å gjøre begge deler samtidig.

Jeg kan aldri lære mer enn litt. Jeg er finitt.

Fra nå av skal jeg ikke si noe.

Hei! Nå sa jeg jo noe.

Hei! Nå sa jeg jo noe igjen.

Jeg må ta det fra begynnelsen.

Fra nå av.

Et eneste dumt ord kan være nok til å ødelegge alt. La osss gå videre.

Analogier og symmetrier utgjør en god norm, det vil si en kanon. Det skjønne er noe som i svært høy grad er reelt eksisterende, ikke noe som et individ kan stelle istand ved genial virksomhet og enda mindre ved å titte på biler i en stor sal. Skjønnhet som Eros i en garasje.

- Skal vi dra?

- Ja, vi reiser til Zurich.

- Kan jeg låne noen fler penger av deg?

- Er du redd for å dø, ditt stresshelvete.

- OK, i morgen da?

- Hvis vi drar nå, så kommer det penger.

- Du ljuger.

- Det sier du hele tiden.

Dette kravet om selvrefleksjon er moderne.

Overbevisning oppnås ved hjelp av to språk: minne eller hukommelse, de sju spørre-pronomenene, de ti bud, presedenser, fordommer, forutsetninger, forståelseshorisont.

For å belære, glede og røre tilskueren har jeg lært dette utenat:

Kakkelakker dagen derpå Norsk offentlighet Valmuer

Informasjon im Våren Folk som bremser for grønt lys Årstider

Tollvesenet Å bade i for trange sko Stabile forandringer i

teknikk som ikke funker Balansert syreforhold i magesekken og

andres forfengelighet kvalme kampen i det engelske kongehusets

møkkete rom Menn som tisser utenfor skåla i busskur etc. kampen

mot janitsjar Å! Ta det med ro Sult Å! reise Oppoverbakker Å!

ikke være til stede Gunnar Staalesen Å elske utilfredsstillende

Spise blåskjell med lysakerkretsens pene sanger Folk som sier hvorfor

Vakre skuespillere Livet Brukte fyrstikker i fyrstikkesken Å

danse med den amerikansk-norske særkristendommen der USA er Gud,

Norge er Sønnen, og NRK+ er den hellige Ånd Store

rompehull i folk som hater svenske tyske amerikanere japanere

Nordmenn og alle andre sivilisasjoners lekre biler utenom de vi

ikke kjenner eiketrær selvopptatthet andres selvopptatthet av

Fanziner fra Trondhjem Å få gjort det når jeg trenger det. tisse

f.eks på åpninger av vikingskip Musikk

Et savn: Å ikke lenger vite hva som kommer til skje.

Selvsagt tenker jeg på døden. Man tar den opp iseg og lever videre. Selvsagt er man alltid på vakt og observant på det som foregår rundt en. Man planlegger og organiserer tilminste detalj, og prøver å unngå faste bevegelsesemønstre og uoversiktlige situasjoner. Man opparbeider seg en stor posisjon fatalisme. Folk dør jo for et godt ord.

Hvor jeg enn dør, behøver man ikke flytte hjem kroppen min til det landet hvor jeg er født.

Men jeg blir veldig urolig når jeg blir syk og er utenlands.

Min aske skal strøs ut hvor som helst og at du skal glemme meg. Alle slags minnehøytider finner jeg falske, og alle statuer av store menn; leve glemselen.

En spøk: Jeg inviterer mine nærmeste venner, som er ateister, i likhet med meg. I stor sorg samles de rundt min seng. Da kommer det en prest som jeg har innkalt. Til mine venners forskrekkelse skrifter jeg, ber om forlatelse for alle mine synder og mottar den siste olje. Hvorpå jeg legger meg om på siden og dør.

En bekjennelse: selv om jeg hater formasjonen, har jeg tenkt å gå til en kiosk og kjøpe mange aviser. Med avisene under armen skal jeg smyge meg langs veggene til jeg kommer hjem. Der skal jeg lese om alle katastrofene i hele verden.

Hverken kulturen eller ødeleggelsen er erotisk; spalten eller åpningen mellom dem derimot. Volden virker ikke på lysten; ikke ødeleggelsen heller. Jeg har det best når noe går til spille, en åpning, en spalte, et svinn, en fading, som griper meg midt i vellysten.

Jeg skal vende blikket bort, det vil fra nå av være min eneste benektelse.

OK.OK.

Jeg legger meg uten klær. Jeg lukker øynene og tar armene over hodet. Et gammelt sitat: "Jeg vil være naken med klærne på." "Skjær opp magen, skjær opp magen, tenk ikke på morgendagen."

Hva er kjærlighet for deg i dag?

Jeg vokste opp i den tro at kjærlighet har røtter i blodsbånd. Selvfølgelig elsker jeg en i familien. Kjærlighet er ikke ett valg. Den kjærlighet jeg lærte om var bundet til plikt og takknemlighetsgjeld. Jeg har aldri latt være å elske familien eller slektningene mine, og det betyr at jeg hverken kan være uenig med dem eller ønske noe som de motsetter seg. Slik er det å være i Norge for meg i dag.

Bevegelse er knyttet til sport og det å ta vare på kroppen uten referanse til hodet. Hvordan utvikle en tenkende kropp? Kroppstrapi er alt eller OL for meg. Hva sier du til det?

- Var det godt?

- Ja.

- Hvor mange ganger har du gjort det før?

- Fem.

- Hva tenker du på?

- Savner du noe?

- Nei.

- Savner du noe?

- Ja.

- Hvem tenker du på?

- Jeg har drømt så mye om deg at jeg har mistet deg.

- Hvor mange ganger har du gjort det før?

- Ingen.

- Hva tenker du på?

- At det var godt.

- Ja.

- Husker du hvordan du gjorde det?

- Jeg gned steinen frem og tilbake, så i sirkel, så i bue, skrått, oppover.

- Jeg så den.

- Ja.

- Første gang 17. mai, annen gang 16. juni, tredje gang 8.august og fjerde gang i går.

- Og nå da?

- Nå synes ingenting. Såret på ryggen er grodd og på magen ser du ingen spor.

- Jeg kjenner et hull ipanna.

- Det er ingen som ler av deg.

- Tredje skuddet traff.

- Nå har det gått hull i panna mi også.

- Var det du som skjøt?

- Ja.

- Tredje skuddet traff.

- Så varm du er.

- Jeg har akkurat dusjet.

- Jeg veier 93 kilo.

- Hva sa du?

- Jeg sa det begynner å bli sent.

- La med være i fred.

- Til helvete.

- Skal vi dra?

- Kan du ikke lukke døra?

- Jeg kysser.

- Jeg så at du satt i bilen, ja.

- Hørte du det smalt?

- Nei, var det ikke bare lyktene som ble satt på?

- Munnen var større enn tunga. Tunga satt fast i bilen og lysene gikk av og på.

- Og så smalt det.

- Ja.

- Hørte du det også?

- Ja. Du satt i bilen. Du kysser.

- Nei.

- Nei!

- Hva heter du?

Per skyter tre skudd i hodet på Bøygen og ett fjerde som går tilbake på han selv. Med utgangspunkt i denne ulykkshendelse kommer uendelige serier med spørsmål.

Hvorfor møttes Per og Bøygen?

Hva gjorde Bøygen ute så sent?

Hvorfor skjøt Per det fjerde skuddet?

Hvert svar som gis fører med seg ennå flere spørsmål. Vi står ovenfor ennå fler kompliserte veikryss som leder til nye fantastiske labyrinter.

Per skyter tre skudd i hodet på bøygen og ett fjerde som går tilbake på han selv. Hvorfor skjøt Per det fjerde skuddet?

Man skal aldti skyte i sluttet rom.

Per skjøt ikke det fjerde skudd. Tilfeldig skjøt han tre skudd rett i Bøygens hode.

Hvis du treffer den som ikke blir truffet så har du ikke kastet noen stein.

Min spesialitet hat alltid vært refleksskytning. Man går fremover, vender seg plutselig og skyter mot en siluett. Antifanatisk.

- Nå?

- Ja.

- Gå rundt.

- Ja.

- Nå?

Om konventionen kollapsar kollapsar kommunikationen Tankar blir omøjliga Symboler

separerte från deras s.k. mening Frågor blir osvarade Svar blir blir ofrågade. ORD som substitut før aktion Aktion blir omøjlig.

Dette er ett bevis, en demonstrasjon. Det viser at noe har skjedd, ikke hvorfor det skjedde.

- Tror du på dette?

- Jeg tør ikke se deg i øynene mer.

- Blå øyne.

- Du ser det jeg ikke har dekning for.

- Ser at du lyver.

- Ja.

- Jeg ser ingenting.

- De vil kjøpe

- bilen.

- Kunden er ikke

- fransk.

- Mannen med hunden går inn i en mørkeblå Bentley, hjulpet av sjåføren med ganster-dress.

- Broren min cashet ut

- pengene.

- De andre er ikke

- klar over hva som skjer.

- Jeg rekker ut våpenet til sjåføren.

- De kommer til å bli

- rasende.

Øynene mine er organiske forbilder. De kan ikke bare se, men også se seg selv se. De krever andres øyne, for at synet av synet skal bli synlig.

Blikk svarer blikk; jeg ser tilbake like varmt/kaldt som jeg blir betraktet.

- Du, det du sa der om at det ikke finnes fri vilje?

- Det hadde noe med hue å gjøre. En eller annen i hvit frakk har måt depolariseringen av cellemembranen til noen nerveceller i det limbiske systemet. Og det skjedde et halvt sekund før du oppfattet sjøl at du ville ta et valg.

- Snakk slik at folk skjønner hva du sier.

- Fri hastighet så er du fornøyd.

Plutselig hører vi eksplosjoner en gang til:

VÅRNETTER 705300 4.SKUDD INGENTING MER

En katt går på tur. Katten går ut på en åker, der vil han oppsøke et hull o jorden. I dette hullet bor en jordrotte, denne rotten vil katten fange og bringe hjem til sine fem barn. Katten følger et visst mønster. Den liker ikke kål. Det gjør jordrotten. Og der går altså katten i et visst mønster gjennom åkeren, mellom kålplantene. Jordrotten på sin side plages av luft i tarmene, løper rundt i gangene sine under jorden, på vei etter et bedre måltid. Man kan si at også jordrotten følger et visst mønster, under jorden. Katten nærmer seg jordrottehullet. Jordrotten nærmer seg overflaten, og plutselig, helt uten forvarsel, som lyn fra klar himmel, dugg for solen, himmel og hav, treffer de hverandre.

Kanskje er all nytelse bare en lettelse. Om du ser på noe tilstrekkelig lenge, forsvinner selve meningen. Aaaaah! Logikk: Taushet. Dette raseri å forstå og som følge av det, forminske, gjøre alt middelmådig- Hvorfor si? Hvorfor så? Skrekken å forstå.

Lykken å ta imot det uventede. Dette pluss de lettsindige detaljene. Er dette tilstrekkelig klart?

Ja. Blikket ditt er åpent, realistisk og generøst. Du generer deg ikke for å kikke på det nakne, uansett om det er vakkert eller stygt.

To menn presenteres for hverandre, trykker hverandres hender og sier: "Hyggelig". Et øyeblikk senere møtes de igjen, presenterer seg som om de ikke kjenner hverandre, og til slutt, en tredje gang, hilser de meget overstrømmende på hverandre, som to gamle venner.

- Hvorfor har du så mye imot dialektikken?

- Det er en følelsessak. Dessuten er det for enkelt å si at jeg er imot den.

- Du er kanskje for den?

- Jeg er hverken for den eller imot den.

- Men du er negativ ovenfor den?

- Det går ikke an å være negativ ovenfor dialektikken. Enslik posisjon er alt negert av dialektikken selv.

- Din ironi er gledesløs. Hater du Hegel?

- På ingen måte. Og jeg var ikke ironisk.

- Jeg tenker på United Colours of Benetton.

- Jeg tenker på en sørstatsguvernør.

- Hvilken sørstatsguvernør?

- Harrison Ford.

- Fortell om Harrison Ford.

(Jørgen forteller om Harrison Ford.)

- 15 svarte belter.

- Ha! Hm! Ho!

- Man ser at mannen skal bli knust.

- Som bare snur seg og plaffer det ned.

- På samme måte er vi elegante.

- Han har skutt 4 ganger! Fy Faen!

- Fy Faen!

- Hanen galer.

- Hvis vi f.eks. tar et valg...

- Crusials/crutials, babe.

- Fløtt deg, san. Også gikk'n inn i hytta.

- Er det din bil?

- Ja.

- Den er nydelig.

- Den har antagelig skuddsikre vinduer.

- Er det din bror?

- Ja.

- Han er en djevel bak rattet.

- Han er gal.

- Han sier han er en djevel med damene også.

- Det er som en slagmark.

- Ja...kjærlighet.

- Kjærlighet.

- Hat.

- Action.

- Vold.

- Død.

- Og død.

At det skal være så vanskelig å la ett enkelt ønske gå i oppfyllelse. Som om vi snakket om en gammel manns seksualitet som aldri blir tilfredsstillt. Et par vil forenes, uten å lykkes med det. Noen forsøker å drepe, men forgjeves. Flere forsøker å til enhver pris å spise middag sammen, men lykkes ikke med det. Kanskje går det an å finne ennå vakrere eksempler.

Jeg er lett og myk. Jeg holder meg på plass hele dagen takket være jeg gnir meg mot veggen. Huden forsvinner som om den aldri eksisterte. Håret mitt derimot er gyllent som silke, skinnende som gull.

- Gå videre.

- Det blir mye bedre.

- Ikke la en god anledning gå fra deg.

- Helt enig.

- Nå burde jeg slå deg ihjel.

- Det forstår jeg, men det er vanskelig å slå meg ihjel.

- Du visste at det var farlig, og likevel gikk du videre.

- Vi er modige.

- Hvor skal du hen?

- Til Amerika.

- En rød tråd og ei dame venter på deg.

- Hvor skal du?

- Til månen.

- Du glemte noe.

- Er du her nå igjen?

- Hvor skal vi hen?

- Til Amerika.

- Hvor skal du?

- Hente deg.

- Hvor skal vi?

Taus, taus, taushetens lov:

Respekter ikke en død manns tanke, selg biler.

Billefamilien består av maskuline og feminine eksistenser. Store sorte glinsende og hårete koster forfra og bakfra. De eter seg inn i menneskers psyke når de går opp trappen og går over gulvet i campinghytten på Stiklestad. Billens kjønnslige oppfostring skjer ved at storbonden sprer ut stinkende møkk og djevelskap, som forpester luften og får billene til å anta en seksuell ekstase: hudcellene og blodkarene svulmer opp. Ettersom storbøndenes normalitet også innebærer bråtebrenning som forårsaker at oksygen går over til kulldioksyder - kvelgass. Billene med med sin kontrære seksual-følelse blir forbanna når de puster in samme luft som de ser ut selv, spesielt på enslige Per som bor alene i en campinghytte midt utpå et jorde over lengre tid.