Det er en stor glede for Baktruppen og Norsk Bakgrunn å kunne presentere resultatet av Stamsundundersøkelsen 2003 her idag.

Aller først vil vi rette en spesiell takk til de som deltok i underøkelsen for ett år siden. Uten dere ville ikke ting ha blitt som de er blitt. Dere er fundamentet i en kunstnerisk prosess som førte oss hit ut på kaikanten. Og muligens enda lengre...

Takk også til Fritz Karl Johansen som lar oss få bruke kaia, Figurteatret, Stamsund Internasjonale Teaterfestival og Teater Nor for deres hjelp, takk til Kunst i Nordland og Nordland Fylkeskommune som inviterte oss, takk til Vestvågøy Kommune, som er vår vertskommune. Og sist, men ikke minst: Takk til alle Stamsundværinger, som ved å åpne samfunnet sitt for fremmede folk og uttrykk, avkrefter sentrale fordommer om fordommer i utkanten.

Da Baktruppen, på invitasjon fra Kunst i Nordland, nå også kalt Kunstneriske Forstyrrelser, besøkte Stamsund på nyåret 2003, kom vi rett fra Uganda. På bakgrunn av denne avstanden kunne vi slå fast at Stamsund er akkurat like fjernt som Afrika. Baktruppen mener at jorda er rund, og at alle steder i utgangspunktet er like fjerne, selvom det jo er lang tradisjon for å skille mellom sentrum og periferi.

Og det var i denne tradisjonen at Baktruppen, forkledt som opinionsbyrået Norsk Bakgrunn, dro tilbake til Stamsund for ett års tid siden og inviterte de innfødte på meningsmåling.

Stamsundunderøkelsen 2003 er blitt et unikt dokument over et sted, en tilstand og en tid, og gir innblikk i et samfunn preget av gjennomgående trivsel og optimisme. Dere, dvs. majoriteten, beskriver stor glede over naturen og gode relasjoner mellom folk. Dere spiser sinnsykt mye fisk, har godt humør og føler dere friske og raske. Dette henger sikkert sammen.At samfunnet er lite og gjennomsiktig beskrives både som pluss og minus.Noen klager imidlertid på været og dårlig offentlig kommunikasjon. Andre nevner rus som et økende problem.

Av endel begreper vi ba deltagerne reagere på, topper «Hurtigruta» som det suverent mest populære, hele 95% har et «meget positivt» forhold til ordet «Hurtigruta», som etterfølges av «Tørrfisk», «Hvalfangst» og «Skjærbrygga». Nederst på lista finner vi «Staten», som bare 5% har et positivt forhold til. «Islam» slår allikevel «Staten» i upopularitet: Hele 73% reagerer umiddelbart negativt på dette ordet, bare «Bingo» er verre, som ifølge undersøkelsen 75% av Stamsundværingene misliker.

Men i det store og hele tegnes det et overveldende positivt bilde av livet i Stamsund. Stamsund er altså et idyllisk samfunn som oppdragsgiverne våre, Kunst i Nordland/Kunstneriske Forstyrrelser, ønsker at Baktruppen skal forstyrre.

Som kunstnere står vi i forpliktende relasjon til både oppdragsgiver og publikum.Publikum, dvs. folket, vil ifølge undersøkelsen ha kino, mens myndighetene altså vil ha «forstyrrelser».Bare fordi «forstyrrelser» er billigere enn kino? Neppe.Det er et kunstnerisk tabu å gi folket det de vil ha.

Derfor kan det lett oppstå goddagmannøkseskaft-kommunikasjon mellom kunsten og folket. Men det ses ikke på som noe problem, tvert imot: Goddagmann-økseskaft regnes som en grei kommunikasjon når det gjelder kunst. Goddag, mann-økseskaft-dialogen regnes som ett av kunstens privilegium, ja, til og med som dens kjennetegn.

Se selv:

«GOD DAG, MANN!» - «ØKSESKAFT!»

Det var en gang en ferjemann som var så tunghørt at han hverken kunne høre eller samle det noen sa til ham. Han hadde en kjerring og to sønner og en datter, og de brydde seg ikke om mannen, men levde lystig og vel, så lenge det var noe å leve av, og siden tok de på borg hos gjestgiveren og holdt bedt lag og kastut hver dag.

Da ingen ville borge dem lenger, skulle lensmannen komme og pante for det de hadde borget og ødt bort; så reiste kjerringa og barna til skyldfolkene hennes og lot den tunghørte mannen bli igjen alene og ta imot lensmannen og lensmannsdrengen.

Mannen gikk der og stullet og stelte, og undres på hva lensmannen ville spørre etter, og hva han skulle si når han kom.

"Jeg kan ta meg til å emne til noe," sa han ved seg selv, "så spør han meg om det. Jeg får gi meg til å telgje på et økseskaft.

Så spør han meg hva det skal bli; så sier jeg:

"Økseskaft."

Så spør han meg hvor langt det skal være; så sier jeg:

"Opp under denne kvisten."

Så spør han meg hvor ferja er henne; så sier jeg:

"Jeg skulle tjærebre henne; hu ligger nedpå stranda og er sprukken i begge ender."

Så spør han: "Hvor er den grå merra di henne?" Så sier jeg: "Hu står på stallen følldiger."

Så spør han: "Hvor er feet og sommerfjøset ditt henne?" Så sier jeg:

"Det er ikke langt unna; når du kommer opp bakken, så er du der straks."

Dette synes han var godt og vel overlagt.

Da det led om en stund, kom lensmannen, han var sikker nok; men drengen hans hadde gått en annen vei om gjestgiveren, og der satt han og drakk enda. "God dag, mann!" sa han.

"Økseskaft," sa ferjemannen.

"Jaså - -" sa lensmannen. "Hvor langt er det til gjestgiveren?" spurte han.

"Opp under denne kvisten," sa mannen og pekte et stykke opp på økseskaftemnet.

Lensmannen ristet på hodet og glante stort på ham.

"Hvor er kjerringa di, mann?" sa han.

"Jeg skulle tjærebre henne," sa ferjemannen, "for hu ligger på stranda og er sprukken i begge ender."

"Hvor er datter di?"

"Å, hu står på stallen og er følldiger," sa mannen; han syntes han svarte både godt og vel for seg.

"Å reis du til -, din tull du er!" sa lensmannen.

"Ja, det er ikke langt unna; når du kommer opp bakken, så er du der straks," sa mannen.

SLUTT

Moralen er:(I tillegg til «skaff deg et høreapparat!») Ikke bli gående og stulle i din egen verden, følg med på hva som skjer rundt deg, ikke vær forutinntatt, men hør etter når fremmedfolk snakker til deg.



Når det gjelder Stamsundundersøkelsen var det vi som spurte og dere som svarte. På spørsmålet om hva dere savner mest av kulturtilbud, svarte flest «kino».Det har jo ikke vi råd til, og dermed måtte vi sette oss ned å spikke på et annet emne. Det ble ikke økseskaft heller, men skal si vi har hodg.

Hvis dere ikke liker det vi har gjort, har dere sjansen til å bli kvitt det. For etter avdukninga, og fram til klokka 20:00, vil det være anledning for alle å stemme over hvorvidt dere ønsker kunsten eller ikke.

Men selvom vi med denne avstemninga gjør noe kunstnere sjelden gjør, nemlig å la folket bestemme sjebnen til et kunstverk, skal ingen dermed ta for gitt at folket alltid er i flertall, eller at det er best å være i flertall.

Så la oss være enige om at gjennomsnittsmennesket er en kjedelig figur, som dessuten ikke fins i virkeligheten. I virkeligheten er både Stamsundværinger og Baktruppen minoriteter i utkanten av hva det store flertallet anser som betydningsfullt og sentralt, og det på tross av at vi så avgjort befinner oss midt i sentrum av hver vår tilværelse. Og på samme måte som Stamsundværinger er i majoritet i Stamsund, utgjør Baktruppens medlemmer et klart flertall i Baktruppen.

Med dette som utgangspunkt ser vi at skillet mellom minoritet og majoritet, kunst og folk, sentrum og periferi, er konstruksjoner som benyttes for å skille oss fra hverandre og innover mot sentrum. Men dette vet jo dere alt om.

Det ingen vet, er hvordan det skal gå med kunsten.

Og derfor er det med stor spenning og glede at Baktruppen nå vil avduke resultatet av Stamsundundersøkelsen:

AVDUKNING
FANFARE
CHAMPAGNE TIL FOLKET
SKÅL

Denne mannen er en tro kopi av en liten figur vi kjøpte på et marked i Uganda, og han ble hogd ut av Baktruppen i løpet av et par uker i mai.

BILLEDHUGGERNE FORTELLER

Vi synes han forteller noe om kulturformidling i fremmede kulturer, men det viktigste er: hva forteller han dere?

Tittelen på kunstverk pleier jo å gi en pekepinn på hvordan kunstneren vil at verket skal forstås, og vi lanserer her noen forslag. For samtidig som dere stemmer for eller imot gubben, så ber vi dere krysse av ved den tittelen dere liker best.
Jeg leser forslagene:

SØRINGEN
JÆVLA SØRING
STAMSUNDVÆRINGEN
JÆVLA STAMSUNDVÆRING
IMPERIALISTEN
TURISTEN
GOD DAG, MANN! - ØKSESKAFT!
RØKKE-STOKKEN
GUBBEN

Til opplysning kan nevnes at han kommer fra ei diger furu i tjukkeste Østlandsskauen, og den furua ble 125 år. Det betyr at den ble «født» i 1889, samme år som Eiffeltårnet ble reist i Paris, uten sammenlikning forøvrig.

Det var også dette året Adolf Hitler og Charlie Chaplin ble født. Så dette kan gå begge veier!

Av interesse for dere som heller ville ha kino, er det kanskje at Thomas Alva Edison viste sin første film dette året.

I Uganda, eller Buganda, som det het på den tida, abdiserte Kong Kabaka Mawanga på grunn av uenighet mellom de ulike stammene.

Her i Lofoten, derimot, kom Keiser Wilhelm II på besøk, og som følge av dette keiserlige besøket var det at Lofoten-turismen oppsto.

Samtidig døde stortingsmann Ketil Motzfeldt, mannen bak Lofotloven av 1857, som skulle få så stor betydning for samfunnet her oppe.

Så kom ikke her å si at det ikke fins sammenheng mellom denne utskjærte stammen fra Østlandlandet, afrikanske stammer og Stamsund!

Men nå er resten opp til dere. Avgi din stemme, og oppfordr alle til å komme og gjøre det samme fram til klokka 20:00. Da vil stemmene bli opptelt, og resultatet vil umiddelbart bli presentert og effektuert.

Utfallet er enkelt: Enten må dere leve med gubben eller så blir han umiddelbart fraktet ut på sjøen og senket i havet for godt.

Da takker vi for oppmøtet og ønsker godt valg!