Kamerater! I Katowice oppdaga Dag Solstad at parabolene hang som medaljer utafor boligkasernene. Disse parabolene tar imot signaler fra den levende døde kapitalismen. Baktruppen sendte Dag Solstad på tur for at han skulle ta
med seg parabolene og reise fra gravlund til gravlund i det døende Europa, hvorpå han sender de døde budskapene i en loop tilbake til de døde. Dette gjør han for oss, som lever, sånn at det skal bli mulig å leve uten at alle
dem som råtner på historiens skraphaug eller æreskirkegårder fortsetter å misbruke oss. Dette er den røde tråden i Dag Solstads reise, men en tråd som ofte ryker, og for å gjøre dette helt tydelig har vi tatt utgangspunkt i de opptakene der han eksplisitt forholder seg til dette dødsriket, som vi stadig lever i. Bonn er en død hovedstad, f.eks. Kommunismen er død. 20 fantomer er døde. Men de døde lar oss ikke være i fred. Det fins ingen fred i Europa.
KRIG
I et svakt øyeblikk av ettertanke kom Dag Solstad til å hevde at han reiste mellom to kriger. Baktruppen har i plenum, 19. september 2000, erfart at dette er en grov reduksjon av den krigstilstanden vi til enhver tid befinner
oss i. For vi kriger ikke bare mot de døde. Vi kom fort fram til 103 kriger mellom tvers igjennom levende: kriger der ingen kan stille seg nøytrale. Vi har bensinkrigen, Kosovokrigen, dopkrigen, Tsjetsjenia, mafiakrigen, rasekrigen, ordkrigen, MP 3-krigen, hormonkrigen, fotballkrigen, borgerkrigene, selvstendighetskrigene, finanskrigen, krigen mot de fattige, krigen mot WTO, abortkrigen, sauekrigen, stjernekrigen, priskrigen, krigen
mot landminene, sulten og 9 til 4-krigen, purkens krig mot demo-sossen, o.s.v. Den som da mener å befinne seg mellom TO kriger, må sies å være rimelig desorientert. Å orientere seg betyr forresten å vende seg mot øst, mot orienten. Den som ikke vender seg mot øst først, er desorientert. Dødsriket er, og har alltid ligget, i vest. Det er i grunnen ikke så greit å komme fra Vesten, da.
FANTOMET
Dette dere ser her, dere som står rett framfor det, er Fantomets gode merke. At det også ligner et hakekors, er ikke tilfeldig: Det gode Fantomet er en skapfascist som planter det onde merket sitt -- dødningehodet -- på haka til alle dem som skal dømmes av samfunnet, han planter det på haka til alle dem som -- for å si det med en oppdatert Arild Asnes, 1970 -- så godt som aldri tilhører samfunnet, de som trekkes opp til samfunnet for anledningen, for å
medvirke i et rituelt skuespill. Hvem er dette skuespill myntet på? På dem som er innenfor samfunnet. Vi trenger altså ikke å skille mellom høy og lav kultur, vi kan bare fastslå: Fantomet er samfunnets venn og kulturens fiende. Fantomet setter sitt onde merke på folk som dømmes til et liv i kulturen: utafor samfunnet, som består av zombier. I mellomtida hersker det en stor zombie frihet innafor samfunnet.
Last Updated: 25-10-2000